Ludvig Holberg var den fremste litterære personen i Danmar-Norge på 1700-tallet. I tillegg til hans skjønnlitterære forfatterskap var han også en filosof og historiker. Han er kjent for sine komedier og satirer.
Holberg var mest en opplysningsmann, men også en klassisist. Han trekker inn klassisistiske trekk ved å kopiere forbilder og holde seg strengt til nedarvede sjangrer og konvensjoner.
I Holbergs "poetiske raptus" (1722-1725)skrev han i alt tretti komedier. Med dette fikk Danmark-Norge en ny og epokegjørende dramatisk diktning. Komedietradisjonen utvikles og fornyes når Holberg kobler kjente komiske grep på nye måter samtidig som han kobler skuespillenes handling til eget samfunn og til samtid. På denne måten, altså det å ta opp aktuelle temaer, praktiserte han opplysningstidens ideer og idealer.
Komposisjonen i Holbergs komedier er skrevet etter mønsteret for klassisk dramatisk komposisjon. I følge dette mønsteret skulle teksten være delt i fem eller tre akter. Hver akt skulle representere forskjellige stadier i utviklingen av en konflikt. I tillegg er klassisk dramatikk konsentrert om én handling som foregår på ett sted og innenfor ett døgn. Her skiller Holbergs skrivestil seg ut fra klassisismen. Han har én handling, men det er ikke alltid det skjer på ett sted og tid. Innholdet derimot er preget av ideer fra opplysningstiden. For eksempel at fornuft, kunnskap og erfaring skal råde mer, i stedet for at mennesket skal bli styrt så ofte av faste ideer, følelser og uoverveide innfall. I stedet for å moralisere dette gjennom komediene hans, har han heller brukt humor for å sette lys på svake sider ved mennesket og tåpelig særtrekk ved samfunnet.
Kilder:
http://www.snl.no/Ludvig_Holberg
http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg
Tema, norskboka
onsdag 12. januar 2011
mandag 13. desember 2010
Kulturmøter
Jeg må si at dagens Oslo oppleves for meg som en stor multikulturell arena. I en hverdag hvor mange forskjellige kulturer omgås er det ikke til å unngå at kulturer møtes og nye situasjoner skapes. I dette innlegget skal jeg skrive litt om ungdommer som har en annen kultur hjemme enn kulturen de ellers omgir seg med utenfor hjemmet.
Kulturmøte kan defineres som møtet mellom to forskjellige kulturforståelser, og brukes om folkegruppers/nasjoners møter med hverandres kulturer og om utvekslingen mellom disse. Ved slike kulturmøter kan det oppstå problemer og konflikter, men også muligheter for å berike sin egen kultur.
På skolen her om dagen så vi filmen “Jalla! Jalla!”, som handler om de to vennene Måns og Roro. En dag får Roro vite at han må gifte seg med en libanesisk kvinne som han ikke kjenner. Det familien ikke vet er at han egentlig har en svensk kjæreste. Roro tørr heller ikke å fortelle familien om kjæresten sin. Filmen portretterer ett typisk problem for ungdommer med en streng kultur hjemme. For noen ungdommer er situasjonen slik at de har en kultur hjemme som setter så strenge grenser og regler at det blir veldig vanskelig for dem å integrere seg i den lokale kulturen. Det presser dem inn i et hjørne hvor de må ta stilling til om de skal følge reglene eller lyve for foreldrene sine. I filmen har Roro valgt å lyve for foreldrene sine. Det går bra i starten, men senere hoper problemene seg opp. Dette speiler en realitet, hvor ungdommer nærmest lever et dobbelt liv, for å kunne integrere seg i lokalkulturen. Det å konstant være på vakt og holde ting skjult for familien resulterer til at man får et veldig anspent forhold til foreldrene sine. Man kan heller ikke skjule ting for alltid og det vil ting vil flyte opp til slutt. Det kan gå bra i en periode, men det kan også føre til dårlige resultater. Som for eksempel at man blir sendt til “hjemlandet” av foreldrene sine.
Det er selvfølgelig ikke alltid at ungdommer må lyve og holde ting skjult for foreldrene for å kunne integrere seg. Det er alltid muligheter for åpenhet og å lære nye ting av andre kulturer. I “Jalla! Jalla!” forteller Roro om det han har holdt skjult for familien sin. Til tross for at han sier det foran alle gjestene i det ufrivillige bryllupet som faren har stelt i stand for han, viser faren forståelse. Det tror jeg er et bilde på at kommunikasjon er et brobyggende element ved kulturmøter.
Ved kulturmøter er det oftest lettere å se problemer enn muligheter. Konflikt og problemer oppstår ganske lett om man ikke er åpen og villig til å tilpasse seg. Akkurat som mye annet i verden, må man ved kulturmøter lære å samarbeide med andre for å oppnå et godt samspill som begge partner kan dra nytte av. For mennesker som har forskjellige kulturelle identiteter og lever i forskjellige kulturelle arenaer, må de derfor ha god kommunikasjon med menneskene de omgås med, for å skape felleskap og bygge broer mellom forskjellige kulturer.
Broer?
Bilde fra filmen "Jalla! Jalla!" (2000)
http://thecia.com.au/reviews/j/images/jalla-jalla-0.jpg
Kilder:
Wikipedia: "Jalla! Jalla!"
http://no.wikipedia.org/wiki/Jalla!_Jalla! - hentet 12.12.2010
Wikipedia: "Kulturmøte"
http://no.wikipedia.org/wiki/Kulturm%C3%B8te - hentet 12.12.2010
Kulturmøte kan defineres som møtet mellom to forskjellige kulturforståelser, og brukes om folkegruppers/nasjoners møter med hverandres kulturer og om utvekslingen mellom disse. Ved slike kulturmøter kan det oppstå problemer og konflikter, men også muligheter for å berike sin egen kultur.
På skolen her om dagen så vi filmen “Jalla! Jalla!”, som handler om de to vennene Måns og Roro. En dag får Roro vite at han må gifte seg med en libanesisk kvinne som han ikke kjenner. Det familien ikke vet er at han egentlig har en svensk kjæreste. Roro tørr heller ikke å fortelle familien om kjæresten sin. Filmen portretterer ett typisk problem for ungdommer med en streng kultur hjemme. For noen ungdommer er situasjonen slik at de har en kultur hjemme som setter så strenge grenser og regler at det blir veldig vanskelig for dem å integrere seg i den lokale kulturen. Det presser dem inn i et hjørne hvor de må ta stilling til om de skal følge reglene eller lyve for foreldrene sine. I filmen har Roro valgt å lyve for foreldrene sine. Det går bra i starten, men senere hoper problemene seg opp. Dette speiler en realitet, hvor ungdommer nærmest lever et dobbelt liv, for å kunne integrere seg i lokalkulturen. Det å konstant være på vakt og holde ting skjult for familien resulterer til at man får et veldig anspent forhold til foreldrene sine. Man kan heller ikke skjule ting for alltid og det vil ting vil flyte opp til slutt. Det kan gå bra i en periode, men det kan også føre til dårlige resultater. Som for eksempel at man blir sendt til “hjemlandet” av foreldrene sine.
Det er selvfølgelig ikke alltid at ungdommer må lyve og holde ting skjult for foreldrene for å kunne integrere seg. Det er alltid muligheter for åpenhet og å lære nye ting av andre kulturer. I “Jalla! Jalla!” forteller Roro om det han har holdt skjult for familien sin. Til tross for at han sier det foran alle gjestene i det ufrivillige bryllupet som faren har stelt i stand for han, viser faren forståelse. Det tror jeg er et bilde på at kommunikasjon er et brobyggende element ved kulturmøter.
Ved kulturmøter er det oftest lettere å se problemer enn muligheter. Konflikt og problemer oppstår ganske lett om man ikke er åpen og villig til å tilpasse seg. Akkurat som mye annet i verden, må man ved kulturmøter lære å samarbeide med andre for å oppnå et godt samspill som begge partner kan dra nytte av. For mennesker som har forskjellige kulturelle identiteter og lever i forskjellige kulturelle arenaer, må de derfor ha god kommunikasjon med menneskene de omgås med, for å skape felleskap og bygge broer mellom forskjellige kulturer.
Broer?Bilde fra filmen "Jalla! Jalla!" (2000)
http://thecia.com.au/reviews/j/images/jalla-jalla-0.jpg
Kilder:
Wikipedia: "Jalla! Jalla!"
http://no.wikipedia.org/wiki/Jalla!_Jalla! - hentet 12.12.2010
Wikipedia: "Kulturmøte"
http://no.wikipedia.org/wiki/Kulturm%C3%B8te - hentet 12.12.2010
onsdag 24. november 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)