Ludvig Holberg var den fremste litterære personen i Danmar-Norge på 1700-tallet. I tillegg til hans skjønnlitterære forfatterskap var han også en filosof og historiker. Han er kjent for sine komedier og satirer.
Holberg var mest en opplysningsmann, men også en klassisist. Han trekker inn klassisistiske trekk ved å kopiere forbilder og holde seg strengt til nedarvede sjangrer og konvensjoner.
I Holbergs "poetiske raptus" (1722-1725)skrev han i alt tretti komedier. Med dette fikk Danmark-Norge en ny og epokegjørende dramatisk diktning. Komedietradisjonen utvikles og fornyes når Holberg kobler kjente komiske grep på nye måter samtidig som han kobler skuespillenes handling til eget samfunn og til samtid. På denne måten, altså det å ta opp aktuelle temaer, praktiserte han opplysningstidens ideer og idealer.
Komposisjonen i Holbergs komedier er skrevet etter mønsteret for klassisk dramatisk komposisjon. I følge dette mønsteret skulle teksten være delt i fem eller tre akter. Hver akt skulle representere forskjellige stadier i utviklingen av en konflikt. I tillegg er klassisk dramatikk konsentrert om én handling som foregår på ett sted og innenfor ett døgn. Her skiller Holbergs skrivestil seg ut fra klassisismen. Han har én handling, men det er ikke alltid det skjer på ett sted og tid. Innholdet derimot er preget av ideer fra opplysningstiden. For eksempel at fornuft, kunnskap og erfaring skal råde mer, i stedet for at mennesket skal bli styrt så ofte av faste ideer, følelser og uoverveide innfall. I stedet for å moralisere dette gjennom komediene hans, har han heller brukt humor for å sette lys på svake sider ved mennesket og tåpelig særtrekk ved samfunnet.
Kilder:
http://www.snl.no/Ludvig_Holberg
http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg
Tema, norskboka
